16. januar 2017

Søttitallet ringte

IMG_6875


Luejakten fortsetter.

Farger i samme skala ble plukket frem fra lageret, og jeg koste meg med å lete igjennom skuffen med tynn ull for å finne ton i ton-farger. Denne gangen ble det jordfarger, med en dæsj silkeull i bånn. Silkeulla skal være på vrangborden nærmest panna, og det er ikke så dumt med den minst kløete garnsorten der. Ikke så stilig å nappe seg i panna hele tiden.




Untitled


Og voila! Fragmentation hat strikket i tynn ull, og siden en del av rundene er strikket med tre farger, så er det litt lett for at det drar seg litt sammen. Jeg løste floken med å gi lua spaopphold med etterfølgende tortur; dyppet lua i varmt vann, vasket den litt, og spente den ut over en ballong, så den ble presset til å få den vidden jeg synes lua skulle ha.






Untitled




Fragmentation hat er veldig fin med trekantene som blander seg i hverandre. Men jeg tror jeg skulle valgt andre farger enn brunfarger, for da jeg kikket i speilet med lua på hodet, var det faren min som kikket tilbake. Pappa fra søttitallet med brun og oransje tapet i bakgrunnen og skjegg. Og skilue på hodet.

Untitled


Vi sto en stund og så på hverandre fra hver sin side av speilet, og så blunket han og ba meg hilse gjengen.


Det er hyggelig å ligne på pappa, og det er jo fint å hilse på ham i speilet, men det var ikke akkurat det jeg var ute etter med ny lue.


Untitled


Så da jeg traff yngstebrodern og spurte om han ville ha ny lue ala pappa fra søttitallet, så slo han til.


Grattis med ny lue, broder. Hils pappa.

15. januar 2017

Vinneren av vakkergarnet!



God søndag! 

Så hyggelig at så mange var interessert i det fine angora-og merinogarnet jeg har fått fra Utistu på Gikling! Det kan absolutt anbefales rundt halsen. 

For å ikke holde dere på pinebenken lenger, og for at jeg skal få tatt meg en tur ut i det fine været, så kommer vinneren her! 


Har veldig lyst til å strikke Pebble beach til en venninne ��




Gratulerer til CJKISSA som får garn og mønster i posten, (og gratulerer til en venninne av henne som kommer til å få et sjal, tydeligvis. Her gleder vi flere i samme smell!) 

Ta kontakt med meg på meretemonster@gmail.com, så jeg får en adresse å sende til. 




11. januar 2017

Lett som en kanin - en gibort


2016 startet jeg på to sjal ved ulike anledninger, men jeg kom aldri i mål. Akkurat hva som skjedde, tja, de er nå tilbake til garnnøster igjen, men jeg trenger ennå sjal i garderoben min.

Så da var det like greit å bryte sjalforbannelsen helt i starten av 2017. Akkurat hvem som har behovet for å kaste sjalforbannelser, det må fåglarna vite, men det er greit å bevise for seg selv at det ikke finnes noen sjalforbannelse. Sjal kan bli ferdige uten at man mister håpet og troen underveis. Jajamensann!

Det føltes som litt juks å da velge et superenkelt mønster, men hull er fint, og store konsentrasjonsarbeider får vente til en annen gang. Akkurat nå hadde jeg en høne å plukke med en sjalsforbannelse, og da ville jeg ikke at den skulle vinne igjen. Jeg skulle fullføre, og ende med et sjal jeg hadde lyst til å bruke. Et fnugglett, litt stort og på grensen til blonde, men ikke blonde.



Pebble Beach shawl passet perfekt til det jeg var ute etter. Dette er et sjal som kommer i tre størrelser, så det er greit å tilpasse til den mengden garn du har. De starter likt, så du kan strikke en stund før du må bestemme deg for størrelse, og så passer mønsteret til både tynt garn som her, og litt tykkere garn.

Jeg fikk et hespe med 50/50 angorakanin og merinoull av Utistu på Gikling, en gårdsbutikk som har utrolig fine skinnfeller og garnprodukter. Garnet var på 600 meter på 100 gram, så det passet perfekt til den mellomste størrelsen av Pebble beach, jeg har 10 gram garn igjen når jeg har strikket ferdig.



Jeg foretrekker mine sjal omtrent som skjerf rundt halsen, andre klarer sikkert dandere det penere. Men kjærlighetsbarnet mellom angorakaninen og sauen funker som bare det rundt halsen. Det har ullfastheten som gjør at det ikke siger og tøyser, og angoraen fluffer og er pusete. Jeg opplever det ikke like røytete som da jeg strikket i ren angora, det går an å ha det på uten å gripe etter klesbørste hvert tredje minutt. Deilig garn, altså!



Som sagt, jeg fikk garnet av Utistu på Gikling gård, som er en gård med kasjmirgeiter, frittgående høns, kuer, elvefiske, gårdsbutikk, skinnfellsøm og litt garn. Ta gjerne en tur innom facebooksiden til gården, der er det utrolig lekre skinnfellarbeider til salgs! Det ligger kontaktinfo på siden, hun sender
i posten.

Og jeg fikk to hesper garn, et mørkeblått som jeg har brukt til mitt sjal, og et eplegrønt hespe 50/50 med angora og merino. Det eplegrønne hespet tenkte jeg å sende i posten til en av dere, så kan flere få gleden av angora og merino. Fin måte å starte året på? Bryte sjalforbannelsen og gi bort vakkert garn fra gårdsbutikk?


Eplegrønt angora og merinogarn - 600 meter per 100 gram. Passende for sjal, barnetøy og andre myke ting.  Jeg legger ved Pebble beach oppskrifta (jeg kjøper den som gift på Ravelry, sånn hvis du har bruker der, da har du den elektronisk også, men det fikser vi når jeg deler ut premie), slik at du også kan bryte sjalforbannelsen. 

Jeg trekker en vinner i kommentarfeltet her på bloggen på søndag 15.januar. 

Så om det frister med eplegrønt garn og en sjaloppskrift; så skriv gjerne en kommentar om hva du kunne tenkte deg å bruke garnet til, før jeg trekker en vinner 15.januar

7. januar 2017

Minimarius

IMG_6525


Oddsen for å få en liten Mariusgenser til din nye baby, når du heter det selv?
Stor sjanse for at det skjer, ja.


Derfor var jeg ørlite usikker på om det var lurt å strikke en mariusgenser i barselgave til den nyeste nye nevøen, i tilfelle de fikk en flodbølge av mariusinspirert strikk i hodet. Men så kan det skje verre ting enn at du får mer enn en mariusgenser, trolig strikket ikke alle i størrelse mini-mini-å-i-alle-dager-er-babyer-virkelig-så-bittesmå?






IMG_6547


Genseren er strikket i sommer, rett under nesa på foreldrene (fnis!) da vi var på besøk til dem i London,  og montert i høst, fordi av og til må man trekke pusten dypt og bare sy i ermene pent. Det går bra hver gang, jeg må huske det. Den klassiske modellen med isydde ermer var det jeg ville at de skulle få. Og ermene til tremånedersgensere er ikke det som tar lengst tid å sy på.


Mønsteret er fra Sandneshefte Klassikere 0-4 år, og Marius er jo absolutt en av klassikerne. Strikket i Lanett, som jeg synes holder bra, selv om tremånedersbiter av mennesker ikke er de som sliter hardest på klær.


IMG_6550


Velkommen til verden, lille nevø!


Vinteren i London er like genserkrevende som oss lenger nord, så vi har tro på at den kan bli brukt.

5. januar 2017

Fiskebein

Untitled




Om fiskebein er en bra ting eller ikke, kommer an på settingen.


Fiskebein i halsen -  ikke bra.
Fiskebein på ski  - bra i oppoverbakke, dårlig i nedoverbakke.
Fiskebein på votter: bra.


Fiskebeinmønster er kjapt å memorere, og det er en fordel når du får et innfall om å strikke votter til de nærmeste kollegene i desember. (Unnskyld til forrige avdeling, dere er for mange for impulsstrikking). På ti dager gjorde jeg unna tre par votter, eller egentlig tre og et halvt par, for jeg startet med garn som jeg ikke hadde nok av til et helt par.






Det fine med å strikke samme mønster i ulike farger, er at du får testet ut en del fargekombinasjoner og garntyper. Og så ser det imponerende ut i stabel. Alt er mer imponerende i stabler. (De grønne er et annet mønster)






Hurtigstrikking i desember gir dessverre ikke så gode bilder (mørketid osv), så bare lukk øynene og mys litt mot skjermen, og tenk at det ble bra.

Mønsteret er Herringbone mittens with poms (gratismønster), og jeg droppet duskene. Store dusker i ermeåpningene på jakka har aldri vært min greie, og jeg tenker det er mer moro enn praktisk.

De blå og hvite er strikket i dobbel tråd Knoll Supersoft (ala Nøstebarn totråds og Holst Shetland soft) og nøstebarns totråds, de grå i Filcolana Peruvian Highland wool (1 nøste av hver gråfarge)  og de rust- og lyseblå i Rauma Petter. Pinne 3,5 -4.



Alt garnet hadde jeg i lageret, noe som er en fordel når du skal speedstrikke votter, og ikke trenger løpe på butikken. Aldri så galt å ha et garnlager, gitt.




30. desember 2016

Årskavalkade 2016

Velkommen til årskavalkaden for Monstermønsterstrikkingen i 2016!

Like årviss som nyttårshopprenn og værstatistikk og idrettsåret og Oscar og hele sulamitten; det er noe vakkert med å samle hele gjengen og telle høyt. For da kommer man til store tall, siden det har gått 365 strikkedager siden sist.

Og før vi setter igang med tallknusingen, la meg få takke for følget i 2016! Det er utrolig hyggelig at bloggen leses og kommenteres og at noen tar mot til seg og kommer bort og sier at de leser bloggen. Takk! Sånn fra hjerterota. Jeg unner alle å ha en sånn flott leserskare som min. Heia dere alle!



Så sett deg godt til rette, finn fram strikketøyet, stettglasset eller kaffekoppen og så kjører vi igang med strikketallene 2016!





Først mengden;
56 prosjekter ble fullført (og 2 rekket opp halvveis). Det gikk med 6328 gram, altså 6,3 kg garn, som i lengde tilsvarte 18,4 km. 18,4 km er 657 blåhvaler på rad (om du finner 657 blåhvaler som er 28 meter lange), noe som trolig ville skape tull i rushtrafikken. Eller generelt.

Sauebønder, garnfargere, spinnere, garnfabrikker og garnbutikker trenger ikke nedbemanne med det første, siden jeg sikret med ca 7 kg garn inn. Men jeg kunne jo brukt lønna mi til verre ting.


Men hva ble strikket? Og til hvem?


Det er helt tydelig at barna vinner på strikkefronten i år igjen. Det kommer sjeldent som en overraskelse, all den tid jeg elsker å prakke på folk barselgaver og strikkede bursdagsgaver til tantebarn og overøser egne barn med ull. Ull. Mmmm.



Går vi dypere inn i tallene enn voksen/barn, så sier bakgrunnstallene at jeg er den store vinneren av strikk i år, siden jeg har mottatt halvparten av voksenstrikket (10) , mens datteren igjen har mottatt 9 versus brorens 4 plagg. Mann 0. Igjen.

At jeg er tante til 10 barn merkes på strikkemengden til barn, men siden det ble 7 plagg totalt, så er det enten noen som ikke har fått (siden de bor ved Ekvator) eller så har de fått 0,7 plagg hver. 0,7 genser er jo ikke alltid kledelig.

Det lønner seg også være baby, siden det ble ti babyplagg. Fryser en baby i min omgangskrets, så er det ikke min feil.






Det ser ut til å være mye småstrikk på pinnene, men det er mest fordi de store strikkeprosjektene (to jakker og en genser til meg selv) tok så mye tid og krefter at det var godt med noe småtterier innimellom og etterpå.



Fargefordeling i ferdige plagg:





Årets fargebruk kan se ut som jeg har gått fullstendig najonalistisk og strikker mye i flaggfargene rødt, hvitt og blått. Lite flagg å spore i strikketøyet, så her må vi finne andre grunner. Hvit ull er upraktisk i bruk, men jeg bruker det jo mye som bunnfarge i flerfargestrikk, så her må vi skylde på vottene.

Rosa og lilla har havnet nedover lista, overraskelsen lilla har fått deux point som de sier i Grand Prix, og det kommer trolig av at rosaperioden er på hell. Hvem skal jeg nå skylde på når jeg får behov for å strikke sukkersøtt?



Nytt stolpediagram av året:
hva slags teknikker har jeg brukt i år?



Jeg er tydelig svak for flerfargestrikk, noe som passer meg fint med fargesammensetninger og utfordringer med det. Nykommeren intarsia har satt sitt preg på 2016, med flere av de store prosjektene, og jeg spår mer patentstrikk i 2017, nå som jeg knakk koden. Fire nye metoder inn i 2016, det må jeg si er bra for læringskurven.  Overraskende lite flettestrikk, men jeg drømmer om en Arangenser til tiåringen, selv om han muligens ikke drømmer om det.





Og av fibertyper brukt i år, så er det sau som går av med seieren igjen. Angorakaniner og mohairgeiter puster lettet ut, og får beholde pelsen sin i fred dette året og.


Trend over tid får jeg ta til neste år, da fyller bloggen 10 år! Og jeg 40. Oi. 


Årets plagg i 2016:


Foto av Ann Myhre. 

Årets strikkeplagg: VEPSEJAKKA. Aldri har jeg fått så mye tilbakemeldinger som på denne jakka. Det er utrolig moro å ha laget den, og ha den på. Takk, folkens! 

Årets strikkebok; Strik og Mal -grafisk gobelinstrik av Charlotte Kaae, fordi da ble jeg så inspirert til å strikke vepsejakka. Det gir mye muligheter for nye strikketøy, og nye muligheter for broderibøker og pixelart jeg har samlet. 
Men Håll käften, jag recknar er fantastisk fin. Takk, Julia Skott for en morsom og gjenkjennelig bok om strikking, som ikke inneholder et mønster. 

Årets teknikk: intarsia i rillestrikk! Pga vepsejakka. Vepsejakka dominerer 2016. 



Årets gjentagelse: prikkejakke. Mine nevøer kan kjøre prikk til prikk i lang tid, da de fikk prikkejakker til toårsdagen OG treårsdagen, og lillebror som fikk prikkejakke til dåpsdagen kan arve tvillingstorebrødrenes prikkejakker. 



Årets håpløse:alle sjal eller halser jeg har strikket i år er rekket opp. Er du et sjal ,er sjansen stor for å rekkes opp. Men jeg trenger sjal, så jeg håper intenst på at trenden kan endres. 

Årets mottager: meg selv. Tre jakker og en genser? Jammen ikke verst! 

Årets garn: Finull. Vottefavoritt. Jeg skryter stadig av at Finull har så mange fine farger, men strikker allikevel votter i svart og hvitt. Så hør på det jeg sier, ikke det jeg gjør... 

Mest brukt: Vepsejakka. Selv når det var altfor varmt. Sånn i tilfelle noen skulle se den. 

Årets dings: Instagram på telefonen. Må si det er årets tidstyv også. 


Årets farge: Blått begynner å klatre, etter mange år uten. Men svart og hvitt er stadig i dominans sammen. 




Lurøy fordi det var utrolig moro å få komme og være strikkehumorist og kursholder, noe som gir veldig mersmak. Så om du trenger en entusiastisk Monstermønster, så er jeg med! :)

Oslo Strikkefestival fordi jeg traff så mange hyggelige mennesker og var på strikkefestival på bursdagen min. Stor stas. 

Årets strikkefellesskap: Strikkeklubbene mine (jepp, to stykker!) og Vottelauget. Det å møtes og strikke og prate sammen, eller bare prate, det er skikkelig fint. Takk for at jeg får være med, flotte venner. 

Strikkeåret 2016 har vært et godt strikkeår, selv om livet og verden har vært litt ymse. Takk for alle som ennå henger med på bloggen, det er godt å vite at strikking og vrøvl ennå fenger. Det er et fint fristed for min del å få dele strikke- og garnentusiasmen med andre.


(og skulle du ikke få nok av kavalkader og strikkediagrammer, så ta en tur innom etiketten årskavalkade i bloggen, der finner du de siste ni årene...)

29. desember 2016

Nissevotter

IMG_6827

Kan man bruke nissevotter hele vinteren?
Eller er nissevotter forbeholdt desember og juledagene?
Eller til tjuende dag jul?

Akkurat det er ikke så farlig. De er like varme i november og februar som i desember, og de andre månedene kan man kanskje fokusere mer på sukkertøystangfargene på vottene. Eller bare legge dem i garderoben til neste desember, og heller be om et nytt par til resten av vinteren.
IMG_6829

Vottene er strikket i november i mysteriestrikk hos Jorid Linvik i facebookgruppa hennes. Det dukket opp biter av mønsteret litt etter litt, så da jeg startet visste jeg ikke hvordan de skulle se ut. Mysteriestrikk kan være nervepirrende slik, men jeg vet at Jorid har sjarmerende mønstre, så det kunne jo ikke gå så galt.

De ble litt lange, så mottager har tovet dem litt for å få dem til å passe bedre. Det er fordelen med å strikke i Finull, da kan det krympes om de blir for store.

Mønsteret finnes i Jorids facebookgruppe her. 

28. desember 2016

På en snurr


Av og til lurer jeg på om jeg er en hinduistisk gudinne med mange armer, siden mitt behov for votter virker umettelig. Jeg kan avkrefte gudinne-teorien, (mulig jeg kan føle et visst slektskap med Kali ) men votter er noe som jeg må ha mange par av, da jeg sliter dem ut tilslutt etter flittig bruk. Det er konsekvensen av tynne frysepinner til fingre.

Disse vottene står i bladet Garn i første nummer, og jeg falt pladask for at Lene Tøsti har skrevet om rekonstruksjonen hun har gjort av et gammelt vottepar. Kjekt å lese om strikkehistorie, og samtidig få testet en teknikk jeg har tenkt å lære meg lenge.

Tvebandstrikkede votter betyr at man ved hver maske bytter tråd, og dersom man er konsekvent hvilken vei man snurrer tråden når man bytter farge, så dukker det opp mønster i trådbyttene. Det blir gode og varme votter.

Jeg fikk testet mine på isen idag, og holdt meg varm og god på fingrene. Fryse er jo ikke noe gøy.
Og har jeg ikke verdens fineste skøyter? 10 kr på loppis! Og med så mange åpne skøytebaner i Oslo og omegn for tiden, så er det mulig å få brukt skøytene. Bra is på Frogner Stadion og Valle Hovin, og rimelig inngangspenger.



Votter selv Kupper'n hadde misunt meg!

Jeg kunne valgt mer spennende farger enn svart og hvitt, men det er noe med svart og hvitt og votter, synes jeg. Mulig neste vottepar blir hvitt og gult, eller to nyanser av samme farge, det tror jeg kunne blitt fint.

Var det vanskelig å strikke?

Nei. Jeg trengte ikke sitte med nesa i mønsteret, når du har skjønt de to omgangene som repeteres hele votten, så er du godt i gang. Godt forklart om fellinger, selv om økning for tommel kunne vært forklart litt mer med teskje om hvor du skulle øke etter første økeomgang, for der tenkte jeg litt lite gjennomtenkt. Men pytt.

Mansjetten er i vridd rett og vrangmasker, pent. Passer fint til resten.

Garnet snurrer seg veldig når du strikker, fordi du hele tiden snurrer samme vei med trådene, så av og til må du la strikketøyet snurre seg ut igjen.



Og se så gøy mønsteret blir når du strekker i det! 

Lene Tøsti har lagt ut noen pulsvarmere i tvebandsstrikk, der du får ulike mønstre ved hvordan du snurrer tråden. Så om du vil teste tvebandstrikk, så har hun et gratismønster med metoden. Det må jeg si er hyggelig gjort.

Tar det lang tid å strikke? Egentlig ikke. Men siden du bytter tråd hele tiden, så tar det lenger tid enn å strikke ensfargede votter, men flyten kommer jo kjapt.

Jeg strikket mine i Rauma Finull på pinne 3, og det gikk 66 gram totalt av garnet.

22. desember 2016

Votter i riktig farge



Votter. Lite slår votter i gave, siden de aller fleste av oss bruker votter i en eller annen form, siden vi har valgt å leve i det kalde Nord, og det må hendene våres finne seg i. 

Jeg falt for Ingress mittens da jeg skulle strikke en gave til en venn. Ingresspillet har to fraksjoner, blå og grønn, så jeg strikket vottene i rett farge, for det er ikke nødvendig å fornærme noen med gaver, hvis man ikke gjør det med vilje, da. Kan jo være moro å strikke votter i fargene til erkerivalen i fotball, feks. 

Jeg strikket fellesmotivet på begge sider av votten, for det gjorde seg best, synes jeg.  Mønsteret inneholder flere diagrammer så du kan strikke til begge lag om ønskelig, og det er gratis. 

Og som en liten bonus, så er det sydd i en metalltråd, så du slipper ta av vottene når du spiller ute i kulda. Om det var nok metall i tråden er juryen ennå ute om, jeg satser på å høre oppdatering om det. Eneste aberet er at jeg sydde etter hvilken tommel og pekefinger jeg bruker på telefonen, og hoppet bukk over fakta om hvor mange i befolkningen som er høyrehendte. Vi venstreorienterte glemmer sånne bagateller. 

Jeg brukte Rauma Finull, siden det er mitt vottegarn numero ono. Og bittelitt metallisk sytråd. Og så gadd vi ikke gå ut da vi skulle ta bilde av vottene, men snek oss til å ta bilder i lunsje på den fine tapetveggen. Er nesten natur. 



15. desember 2016

Petter



Alle garn skal ha navn av noe slag, men Petter? Javel? 

Allikevel, jeg heller mot positiv. Både fordi jeg skulle hett Petter (jepp, født før ultralydens inntog i svangerskapet) og fordi jeg da kan slå utallige vitser om kveldsstunder med Petter. 

Myk, denne Petter. Det skal han ha. Så får vi se hvordan han holder seg i bruk.