Sokk minus hæl

Hva? Slitt hull på hælen allerede? Før sokken er ferdig? Det var da lite imponerende. Eller kanskje veldig imponerende.

Neida, det er bare sokken som får hælen strikket på til sist. Med en sokk ferdig, og en sokk sans hæl, var det fint å bruke tiden mens vi ventet på å hente storebror til å få tatt litt strikkebloggbilder. Så får det heller våge seg at den ikke var ferdig, den får de siste omgangene i kveld, jeg lover. (det beste strikkebildet som er tatt av strikketøy som later som om det er ferdig, er da Anne i grønn genser manglet siste ermet, og gjemte seg blant de andre genserne)



Sånn kommer altså hælen til å se ut etterpå. Det er en etterpåhæl, kort forklart at du strikker inn en tråd over halvparten av maskene dine der hælen skal være, men strikker resten av sokken ferdig. Og etterpå strikker du hælen. Perfekt på fotballtrening der hælmasker og telling ikke er min sterke side. (Hvor mange mål har de nå? Jasså? Ennå tre-null?)

En super bildeforklaring finner du her på svensk, men vi ser jo Skavlan og er så svorske så, så litt svensk klarer dere.


Garnet er I Knit or Dye i fargekomboen Zombie Apocalypse, trolig ser fargeren for seg at Zombie apokalypsen kommer til å bli fargerike greier. Eventuelt mye gørr. Selv er jeg ikke så tiltrukket av zombier (mulig det har noe med mangel på konversasjonstemaer og kroppsodør), men når garn heter rare ting, så blir det veldig festlig når noen spør hva slags garn jeg har brukt. Fornøyd med at jeg har brukt litt av souvernigarnet fra London i sommer, selv om jeg er usikker på hva som skjer med resten. Det får vente til apokalypsen, kanskje.

Men de lyser opp! Og sokkeeieren er ikke så bekymret for å kombinere farger, sjuåringer er vel kjent for å uredd kombinere regntøy og tutu om de får sjansen. Så litt fargesprakende sokker glir rett inn.



Og av nye skillz: knytte sløyfer på skoa sjøl. Nyttig kunnskap når man plutselig har joggesko med snøring.