Ribb med brett

Akkurat nå ser jeg ribbeluer med oppbrett over alt.
Det høres litt paranoid ut, men jeg er ikke redd for å bli forfulgt av ribbeluer, altså. Det er mer at jeg legger merke til at de er overalt. Overalt.

Det er tydeligvis den hippe lua i år, og det er jo godt nytt for oss strikkere, som da kan komme hipt i møte med hjemmelaget, noe som til tider er to ting som ikke nødvendigvis møtes. Jeg er jo smertelig klar over hva jeg regner som hipt, ikke nødvendigvis er sammenfallende med resten av verden, eller med motesansen til avkommet.

Men altså, denne funker om du har tenkt å strikke lue til deg selv eller til kjæresten, eller til avleggere. Funker til alle. Damer, menn, småttiser.  Og det er jo takknemlig strikk når det har bredt nedslagsfelt.

Jeg håper på å strikke luer til nevøene mine, og satte i gang ved nyttår med denne ribbelua, Boston hue av Susie Haumann.  Den er ikke noe er hokus pokus enn rett og vrang, fin fellling  og oppbrett, men mønsteret jeg valgte hadde en gøy oppleggskant der du legger opp med en annen tråd, gjør kast på annenhver maske i neste omgang, og de to neste omgangene strikker du bare annenhver maske, og så drar du ut tråden som du la opp med.

Det gav meg litt hjerteklapp å drive å nappe ut oppleggstråden, for vanligvis går jeg ikke løs på kanten som holder ting sammen. Jeg er ikke så destruktiv. Men nå sto det i mønsteret at jeg skulle ta den ut.

Men det gikk jo som det skulle! Og lua er lik på begge sider. Oppleggskanten ser lik ut på begge sider, og da er lua vendbar. Ikke at jeg krever det av alle mine plagg at de skal være like freshe fra alle kanter,siden det er en stund siden 90tallet og Kriss Kross herjet (altså de som hadde klærme bakfrem hele tiden. )


Strikkefakta: 
Bostonhue av Susie Haumann. 
Strikket til 20 cm, fordi jeg ville strikke barneversjon. Og brukte pinne 3 og 35 g Arwetta, Arwetta er sånn babygarn eller tynt sokkegarntykkelse. Nevøen på tre testet den, og sa uoppfordret at den ikke klødde. Musikk i mine ører.